Kilder og metode
Lønnstatistikk.com gir informasjon om lønn i ulike yrker i Norge. Målet vårt er å gjøre lønnstall enklere å forstå og sammenligne. Denne siden forklarer hvilke kilder vi legger vekt på, hvordan lønnsopplysninger vurderes, og forskjellen mellom offisiell statistikk, tariffbestemte lønnssatser og beregnede anslag.
Du kan lese mer om nettstedets formål på siden Om oss.
Hvor kommer lønnstallene fra?
Statistisk sentralbyrå (SSB) er en sentral kilde til offentlig lønnsstatistikk i Norge. SSB samler inn lønnsopplysninger gjennom a-ordningen og publiserer statistikk fordelt på blant annet yrke, sektor og arbeidstid.
En relevant kilde er SSBs Statistikkbank, tabell 11418, som inneholder yrkesfordelte lønnsopplysninger, blant annet gjennomsnittslønn og medianlønn.
Vi legger også vekt på relevante tariffavtaler og informasjon fra offentlige myndigheter, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner når dette er nødvendig for å forklare lønnsforholdene i et bestemt yrke.
Kildene må vurderes ut fra hvilket år de gjelder for, hvilke arbeidstakere de omfatter, og hvordan lønnen er beregnet.
Gjennomsnittslønn og medianlønn
Gjennomsnittslønn og medianlønn er to forskjellige mål på lønnsnivået.
Gjennomsnittslønn beregnes ved å legge sammen lønningene og dele summen på antallet. Noen få svært høye lønninger kan trekke gjennomsnittet opp.
Medianlønn er lønnen som ligger midt i fordelingen når lønningene sorteres fra lavest til høyest. Halvparten ligger over medianen, mens den andre halvparten ligger under.
Medianen kan derfor gi et mer representativt bilde av hva en typisk arbeidstaker tjener.
Når vi presenterer lønnsopplysninger, er det viktig å gjøre det tydelig hvilket av disse målene tallene viser.
Hva er inkludert i månedslønnen?
SSBs månedslønn omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelse inngår ikke i dette lønnsbegrepet.
Statistikken oppgis som bruttolønn, altså lønn før skatt. Deltidsansattes lønn omregnes til heltidsekvivalenter for å gjøre tallene mer sammenlignbare.
Når vi viser årslønn ved å multiplisere månedslønnen med 12, er dette en forenklet beregning. Den faktiske årsinntekten kan bli annerledes på grunn av blant annet lønnsendringer, overtid og variable utbetalinger.
Det er også viktig å skille mellom en omregnet timelønn og en timelønn som er fastsatt i en arbeidsavtale eller tariffavtale.
Tariffavtaler og minstelønn
Tariffavtaler kan fastsette lønnssatser og arbeidsvilkår for bestemte yrkesgrupper og sektorer. Satsene kan variere etter blant annet ansiennitet, utdanning og arbeidsområde.
Norge har ikke én generell lovbestemt minstelønn som gjelder alle arbeidstakere. Enkelte bransjer har likevel lovpålagte minstelønnssatser gjennom allmenngjorte tariffavtaler.
En tariffbestemt minstelønn er ikke det samme som gjennomsnittslønnen i yrket. Den faktiske lønnen kan være høyere på grunn av lokale avtaler, erfaring og ulike tillegg.
Offisielle lønnstall og beregnede anslag
Det er viktig å skille mellom året en artikkel er publisert, og året lønnsstatistikken gjelder for.
En lønnsguide fra 2026 kan for eksempel bygge på offisielle lønnstall fra 2025. Slike tall må ikke forveksles med registrerte lønninger for 2026.
Dersom nyere lønnsnivåer beregnes ut fra tidligere statistikk, lønnsoppgjør eller andre forutsetninger, skal de omtales som anslag.
Målet er å gjøre det tydelig for leserne hvilke opplysninger som bygger på publisert statistikk, og hvilke som er beregnet eller estimert.
Hvordan beregnes lønn etter skatt?
Lønn etter skatt, også kalt nettolønn, er beløpet arbeidstakeren sitter igjen med etter skattetrekk og eventuelle andre trekk.
Beregninger av nettolønn i våre guider er veiledende. Faktisk utbetalt lønn avhenger blant annet av inntekt, fradrag, skattekort og pensjonsordning.
Ved slike beregninger er det viktig å bruke skattereglene for riktig år og opplyse om forutsetningene.
Skatteetatens skattekalkulator kan brukes til å undersøke hvordan ulike inntekter og skatteforhold påvirker beregnet skatt.
Hvorfor kan lønnstallene variere?
To kilder kan vise forskjellige lønninger for samme yrke uten at en av dem nødvendigvis er feil.
Forskjellene kan skyldes ulike statistikkår, yrkesgrupper, lønnsbegreper, arbeidstidsordninger eller forskjeller mellom offentlig og privat sektor.
For eksempel kan en statistisk månedslønn være høyere enn en tariffbestemt grunnlønn. Overtid og andre tillegg kan dessuten påvirke hvor mye arbeidstakeren faktisk tjener.
Oppdateringer og rettelser
Lønnsstatistikk og tariffavtaler endres over tid. Vi vurderer derfor behovet for å oppdatere artikler når nye opplysninger blir tilgjengelige.
Dersom vi oppdager feil i lønnstall, beregninger eller kildehenvisninger, ønsker vi å undersøke og rette disse.
Hvis du oppdager feil eller har dokumentasjon på oppdaterte lønnsopplysninger, kan du gi oss beskjed via Kontakt oss.
Sentrale kilder
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Offisiell norsk statistikk om lønn og arbeidsmarked.
SSB – Statistikkbanken, tabell 11418
Arbeidstilsynet
Offentlig informasjon om arbeidsvilkår, tariffavtaler og lovbestemt minstelønn.
Skatteetaten
Offentlig informasjon om skatteregler og skatteberegninger.