En automatiker i Norge tjener omtrent 64 000 kr per måned før skatt i 2026. Dette tilsvarer en årslønn på omtrent 768 000 kr. Lønnen påvirkes hovedsakelig av erfaring, faglige kvalifikasjoner, bransje, arbeidsgiver, skiftarbeid, overtid og tariffavtaler.
En automatiker installerer, vedlikeholder og reparerer automatiserte systemer, inkludert industrimaskiner, sensorer og styringsutstyr.
Gjennomsnittslønn og medianlønn for automatikere i Norge
Tabellen sammenligner den anslåtte gjennomsnittslønnen for 2026 med de publiserte nasjonale lønnstallene for 2025.
| Lønnsmål | Månedslønn | Årslønn |
| Anslått gjennomsnittslønn i 2026 | 64 000 kr | 768 000 kr |
| Publisert gjennomsnittslønn, 2025 | 61 120 kr | 733 440 kr |
| Publisert medianlønn, 2025 | 60 080 kr | 720 960 kr |
| Nedre lønnskvartil, 2025 | 48 860 kr | 586 320 kr |
| Øvre lønnskvartil, 2025 | 75 830 kr | 909 960 kr |
Gjennomsnittslønnen for 2026 er et anslag, mens tallene for 2025 er målte lønninger. Den publiserte statistikken inkluderer fast lønn, tillegg og bonuser, men ikke overtidsbetaling.
Minstelønn og tariffsatser for automatikere i 2026
Det finnes ingen felles minstelønn som gjelder for alle automatikere i Norge. Minstesatsene avhenger av arbeidet som utføres, og hvilken tariffavtale som gjelder.
Tabellen sammenligner de allmenngjorte minstelønnssatsene i elektrofagene med satsene i Landsoverenskomsten for elektrofagene.
| Lønnskategori | Timelønn | Beregnet månedslønn |
| Allmenngjort minstelønn, fagarbeider | 270,45 kr | 43 948 kr |
| Allmenngjort minstelønn, øvrige arbeidstakere | 241,77 kr | 39 288 kr |
| Tariffavtale for elektrofagene, fagarbeider | 282,95 kr | 45 979 kr |
| Tariffavtale for elektrofagene, arbeidstaker uten fagbrev | 254,27 kr | 41 319 kr |
Tariffsatsene trådte i kraft 1. mai 2026, etter et generelt tillegg på 12,50 kr per time.
Månedslønningene er beregnet ut fra 162,5 arbeidstimer, tilsvarende en arbeidsuke på 37,5 timer.
Disse satsene gjelder bare der de relevante forskriftene eller tariffavtalene for elektrofagene omfatter arbeidet. Automatikere i andre bransjer kan ha andre lønnsordninger.
Automatiker lønn etter skatt i 2026
En automatiker som tjener 64 000 kr per måned før skatt, kan få utbetalt omtrent 45 900 kr per måned etter skatt og et illustrativt pensjonstrekk for arbeidstakeren.
| Bruttolønn per måned | Anslått nettolønn per måned |
| 45 000 kr | 34 000 kr |
| 50 000 kr | 37 200 kr |
| 55 000 kr | 40 400 kr |
| 60 000 kr | 43 700 kr |
| 64 000 kr | 45 900 kr |
| 70 000 kr | 49 200 kr |
| 80 000 kr | 54 800 kr |
Beregningene forutsetter vanlig lønnsinntekt, standard skattefradrag og et hypotetisk pensjonstrekk på 2 % for arbeidstakeren. Den faktiske nettolønnen avhenger av arbeidstakerens skattekort, fradrag og pensjonsordning.
Automatiker timelønn
En automatiker som tjener 64 000 kr per måned, har en beregnet timelønn på omtrent 394 kr, basert på 1 950 arbeidstimer per år. Den publiserte medianlønnen tilsvarer omtrent 370 kr per time med samme beregningsgrunnlag.
Dette er beregnede timelønninger, ikke garanterte avtalefestede satser.
Skiftarbeid, tillegg og overtid
Automatikere som jobber skift, i helger eller med akutt vedlikehold, kan få ekstra godtgjørelse.
Tabellen viser tillegg for arbeid som omfattes av de allmenngjorte forskriftene for elektrofagene.
| Arbeidsordning | Lønnstillegg |
| Toskiftarbeid | 17 % av gjeldende minste timelønn |
| Treskiftarbeid | 27,3 % av gjeldende minste timelønn |
| Vanlig overtid | 50 % av timelønnen |
| Overtid mellom kl. 21.00 og 06.00, eller på søndager og helligdager | 100 % av timelønnen |
Andre arbeidsplasser kan følge andre avtaler. Etter norsk arbeidsmiljølov skal overtid som oppfyller vilkårene, godtgjøres med et tillegg på minst 40 % av den avtalte timelønnen, med mindre en gunstigere sats gjelder.
Betaling for beredskapsvakt og akutt vedlikehold avhenger av arbeidsavtalen.
Automatiker lønn i ulike bransjer
Automatikere jobber i flere bransjer, med ulike ansvarsområder og muligheter for ekstra inntekt.
| Bransje | Vanlige arbeidsoppgaver | Viktigste lønnsfaktorer |
| Industri og prosessindustri | Vedlikehold av automatiserte produksjonslinjer, sensorer og maskiner | Erfaring, skiftarbeid og teknisk ansvar |
| Olje og gass | Vedlikehold av instrumentering og styringssystemer | Offshoreturnus, kvalifikasjoner og tillegg |
| Energi og forsyning | Overvåking og vedlikehold av automatiserte kraft-, vann- og prosessanlegg | Beredskapsoppgaver, teknisk ansvar og arbeidsgiver |
| Maritim sektor og havbruk | Arbeid med automatisert utstyr på fartøy og oppdrettsanlegg | Reisevirksomhet, arbeidsplan og spesialkompetanse |
| Byggautomasjon | Installasjon og vedlikehold av automatiserte ventilasjons-, varme- og styringssystemer | Faglige kvalifikasjoner, servicearbeid og tariffavtale |
Automatiker lønn i privat og offentlig sektor
Tabellen sammenligner publiserte medianlønninger for automatikere etter arbeidssektor i 2025.
| Sektor | Medianlønn per måned | Årlig beløp |
| Privat sektor og offentlig eide foretak | 59 680 kr | 716 160 kr |
| Statlig sektor | 81 640 kr | 979 680 kr |
Den høyere medianlønnen i statlig sektor representerer ikke en standardlønn for alle automatikere i offentlig sektor. Arbeidsoppgaver og sammensetningen av arbeidstakerne kan variere mellom sektorene.
Automatiker lønn sammenlignet med andre tekniske yrker
Tabellen sammenligner publiserte nasjonale medianlønninger per måned for beslektede tekniske yrker i 2025.
| Yrke | Medianlønn per måned | Årlig beløp |
| Automatiker | 60 080 kr | 720 960 kr |
| Energimontør | 58 140 kr | 697 680 kr |
| Elektriker | 54 930 kr | 659 160 kr |
| Serviceelektroniker | 53 570 kr | 642 840 kr |
For en nærmere sammenligning av tekniske fag dekker artikkelen vår om elektrikerlønn i Norge tariffsatser, kvalifikasjoner og lønn i elektrofagene.
Utdanning og kvalifikasjoner for å bli automatiker
For å bli automatiker kreves det vanligvis yrkesfaglig utdanning og fagbrev i automatiseringsfaget.
Det vanlige utdanningsløpet er:
| Utdanningstrinn | Varighet | Hovedinnhold |
| Vg1 elektro og datateknologi | 1 år | Grunnleggende elektrisk og teknisk kunnskap |
| Vg2 automatisering | 1 år | Automatiseringssystemer og elektriske installasjoner |
| Vg3 automatiseringsfaget | 1 år | Avanserte styringssystemer, vedlikehold og automatisering |
| Læretid i bedrift | 1,5 år | Praktisk opplæring og yrkeserfaring |
| Fagprøve | Ved slutten av opplæringen | Kvalifikasjon for fagbrev i automatiseringsfaget |
Etter å ha tatt fagbrev kan en automatiker ta videreutdanning ved en fagskole eller gjennom et kvalifiserende ingeniørstudium via Y-veien.
En automatiker og en automasjonsingeniør er forskjellige yrker og kan kreve ulike kvalifikasjoner.
Feriepenger og pensjon for automatikere
Ansatte automatikere i Norge får vanligvis feriepenger basert på feriepengegrunnlaget fra året før.
Den lovbestemte minste feriepengeprosenten er 10,2 %, mens ansatte som er omfattet av avtaler med fem ukers årlig ferie, vanligvis får 12 %.
Feriepenger er skattepliktig inntekt, selv om det normalt ikke trekkes skatt i den vanlige feriepengeutbetalingsmåneden.
Ansatte kan også få innbetalinger til tjenestepensjon, forsikringer og andre goder i henhold til arbeidsforholdet.
